kokken selv

Jeg er utdannet som resturang kokk,tok fagbrevet november 2005,jeg må inrømme at jeg savner skolen litt,, var greie tider,og folka...men det jeg savner mest er vel at jeg kunne fikse og ordne selv... lage så å si akkurat det jeg ville lage... feks.skulle det være en kald dessert ble det hjemmelaget is.. som var en slager:) Jeg jobber på cafè royal som er cafè/resturang i østfoldhallen for tiden... men er på letting etter en ny jobb med 100%stilling:) Jeg har lært meg å lage mye mens jeg gikk på skolen,som kommer godt med når man skal flytte og har type hihi:) Kokkeyrket Lekk som en sil I løpet av 14 år, fra 1984 til 1998, er rekrutteringen til kokkeyrket utenom institusjonene i snitt fordoblet, noe som gjør kokkefaget til en av de mest populære yrkesutdannelsene og en av de med høyest status. De beste kokkene kan få den lønna de vil ha, men hva blir egentlig igjen av yrket når gjennomtrekken er like stor som i et dørslag? -Det er en enorm etterspørsel etter kokker, og nå utdanner vi totalt med institusjonskokker 1200 i året, men jeg må jo ærlig innrømme at jeg lurer på hvor alle blir av etter hvert. For det er jo åpenbart at de ikke blir i yrket særlig lenge, sier Tor Wessel, leder av Opplæringsrådet for kokk, servitør og resepsjonsfag. Rådet er sammensatt av fem personer fra arbeidsgiver-siden, fem fra arbeidstakersiden og fem fra KUF/skoleorganisasjonene. Litt trend liksom Det er en kjensgjerning at kokkeyrket har opplevd en voldsom statusheving bare i løpet av siste 10 årene. I 1984 valgte 360 ungdommer kokkeyrket på landsbasis, et tall som mer enn fordoblet seg i forhold til toppåret 1996 da 807 valgte det samme. For hele perioden innebærer det i snitt en fordobling. Ingen andre utdannelser på videregående nivå har opplevd en slik eksplosjonsartet økning. Det er ikke utenkelig at det har sammenheng med at kokkene etter hvert begynte å bli kule kjendiser med kreativ hårsveis og ringer i nesa som gikk kjøkkenveien på TV og bygde veldig høye retter med rare råvarer ingen hadde hørt om før. For slik ble kokken visualisert og puttet inn i en action-kontekst som gav et opplevelseskick for oss der ute -WOW!!!. Normal arbeidstid Om en TV-produsent hadde foreslått et program som "Kokkekamp" for 10 år siden, ville de ha lurt på om han hadde satt noe i halsen. Selv for vestkantgutter med pannebånd og det siste i dippe-dupper og dyp angst for alle andre jobber som ikke umiddelbart gir en inntekt å kunne snakke akkurat litt for høyt om, ble kokkeyrket kuult, litt rock`n roll, litt "indy". Med andre ord; kokkene er der. 1200 nye av dem hvert år. Det skulle bli 70 nye kokker på hvert av våre 17 fylker hvert år. Selv ikke Ming Hong klarer å åpne restauranter i et sånt tempo hvor han kunne ta, la oss si en tidel, spesielt når det ikke er særlig aktuelt å starte med sushi-bar i indre Nord-Trøndelag. Så hvor blir de av? -Vi har foreløpig ingen statistikk, men vi tror mange går til andre bransjer, gjerne relatert til kokkeyrket. Det kan være i matbransjen, eller som kokk i mindre stressede omgivelser enn på en restaurant med gastronomiske ambisjoner, sier Wessel. Han tror flere velger å arbeide på institusjoner hvor det mer eller mindre er en normal arbeidstid et eller annet sted mellom 07.00 og 18.00. Som en følge av det er gjennomtrekken noe av det høyeste i norsk arbeidsliv. Ifølge en oppgave på Hotellfaghøyskolen fra 1999, står kokkene i gjennomsnitt fire år i faget før de finner på noe annet. Hvordan ble det slik? Helvetes kjøkken Crossover og "new-kitchen her og der" til tross; Paris er fortsatt verdens gastronomiske navle, også i forhold til hvordan kjøkkensjefen skal behandle sine undersåtter. Herfra blir alt bestøvet, som et stjerneskudd i natten, slik Triumfbuen sprer sine storslagne boulevarder like ut til jordens ende. Også til den gastronomiske utposten langt mot nord, landet Norge, som har fått matambisjoner som på ingen måte står i forhold til vår tarvelige og puritanske mathistorie. Vi var en råvarenasjon, men ingen matnasjon. En franskmann på reise i Norge på midten av 1800-tallet bemerket at det var "Reddsomtet uhyggelig landintet å spisei hele Bergen ikke en anelse av grønnsaker eller ferskt kjøtt, ingen frukt, ingen pærer, ingen plommer". Norge, og spesielt Oslo, regnes i dag som et land hvor man kan få servert gastronomiske opplevelser fullt på høyden med de beste "ute". Det er dødsens alvor, og sant. Men det krever sitt. For hverdagen i den norske restauranteliten er ikke i første rekke preget av solide lønninger, OK arbeidstid, godt betalt overtid, avslappet miljø med sjefer som tåler litt slark og romslig ferie. Så hvorfor står da unge kokker i kø og vil inn i hva enkelte kaller for Hell''s Kitchen, eller kanskje som Dantes nedstigning til helvete