sykdom

leversykdom:( Jeg som de fleste sikkert vet at jeg er har en/har hatt en leversykdom...som heter leverbiopsi.. som betyr at man får sprøyte i handa som jeg får narkose igjennom,og de tar et lite stykke fra levera mi og sjekker om dette er bra eller ikke,og fjerner det som er betent. det jeg har er autoimmun hepatitt som jeg fikk i novemer 1992,jeg var da fylt 6år. Jeg begynte på tabletter som prednisolon som gjorde at jeg gikk opp mye i vekt,mye hårvekst og spiste mye... ble aldri mett og jeg ble god og rund jeg klarte ikke smile omtrent:( etter 1år begynte jeg på imurel,som hjalp meg til å bli normal kroppsbyggning igjen:) Det eneste som var feil når jeg var inne på rikshospitalet i 2001 var jeg hadde muligens litt liten høyre lever lapp oglite D vitaminer i kroppen. Nå har jeg sluttet med tabletter,jeg er kun å tar blodprøver 2ganger i året:):):) Her har jeg kommet hjem fra sykehuset,som dere ser i hånda mi og hudfargen min Her på disse bildene går jeg på tabletter Lever og kronisk leversykdom Lever og kronisk leversykdom Av Dr. Bernt Rognlien Leveren er kroppens viktigste avgiftningsorgan og derfor sterkt belastet hos de fleste av oss som lever i et samfunn hvor vi utsettes for mye forurensning, miljøgifter og tilsettingsstoffer i mat. Kosthold Unngå alt som kan skade og irritere lever - minst mulig lever-toksiske stoffer som: Alkohol, løsemidler, muggsopper ( muggoster, peanøtter, pistasjenøtter, avokado med mer) og legemidler som kan skade lever. Mennesker med leverskade og kronisk leversykdom bør spise fettfattig kost, lite melkefett, farsemat av kjøtt og lite stekt mat. Mye grønnsaker og frukt anbefales, spesielt bladgrønnsaker. Å bruke en bitter aperitiff uten alkohol før maten anbefales eller bitre frukter som grapefrukt eller grapefruktjuice som start på for eksempel frokosten. Artisjokk eller sikori, eller bitter rød salat kan brukes som innledning av et middagsmåltid for å stimulere utskillelsen av galle og lette fordøyelsen av maten. Det er bedre å spise mindre og hyppigere måltider, unngå og overfylle magen drikk rikelig med vann og bruke lite søtsaker. Vitaminer og urter Antioksidanter er stoffer som har dempene effekt på betennelser - bladgrønnsaker er rike på antioksidanter. Tilskudd av antioksidanter som C-vitamin, E-vitamin, selen og sink kan være med å dempe leverskade - likeledes tilskudd av Omega-3-fett. Silymarin er et stoff som finnes i Mariatistel . Dette stoffet kan ha en avgiftende virkning på lever. Mariatistel eller silymarin finnes i helsekostbutikker - bruk 175mg silymarin 3 ganger daglig. Frisk hodekål inneholder også stoffer med avgiftene virkning på lever, 50 - 100 gram om dagen er nok. Frisk kål bør brukes over lengre tid. Ginseng har også avgiftene virkning på lever. Symptomer Tretthet, lette hevelser i kroppen, økt blødningstendens, økt irritabilitet, uro og søvnbesvær. I tillegg er gulsot, brun urin, lys avføring som flyter i skålen og hudkløe symptomer på leverskade. Ved leverskade ser vi økning av leverenzymer som ALAT, ASAT, GGT, A-FOS og også bilirubin i blodet. Ved mer alvorlig leverskade kan det oppstå leversvikt - da svikter også produksjonen av plasmaprotein og koagulasjonsfaktor i leveren. Leveren kan bli forstørret ved leverskade. Hvis det finnes gallesten eller annen passasje-hindring i gallegangene, kan gallefargestoff hopes opp i leveren og gi gulsot med gul hudfarge og brun urin. Årsaker Leverskade kan skyldes alkohol, legemidler, løsemidler eller andre stoffer som brytes ned i lever; white-spirit, terpentine, lynol, karbontetraklorid, grønn og hvit fluesopp - alle disse stoffene kan i for store mengder gi leverskade. Hepatitt (leverbetennelse) skyldes vanligvis virusinfeksjon. De vanligste er hepatitt A, B, C men også cytomegalovirus og Epstein barr virus kan gi leverskade. En leverbetennelse kan også være autoimmun - i begge tilfelle settes det igang en immunologisk reaksjon med infiltrasjon av betennelsesceller i levervevet og leverskade.